Sjusjøen Fjellkirke

Vakker himmel over Sjusjøen

Sommer

Sjusjølunga sommer 2020

“Kongen på hyttehaugen” skrev GD i sin artikkel

Artikkelen og foto er i sin helhet hentet fra gd.no Kommentarene er tidligere publisert i GD

Kongen på hyttehaugen

Av Einar Odden

Publisert: 02. november 2015, kl. 22:18

Ringsaker er Norges største hyttekommune, med over 6.600 hytter. Tomtereserven er på over 2.000 tomter.

Nærturområde: Lunkelia er et mørkt granskogområde på Sjusjøen uten utsikt eller spesielt mye sjarm godt under tregrensa. Der vil bestyrer Per Fineid i Pihl legge ut 60 hyttetomter, men 70 av Ringsakers 6.600 hytteeiere har protester. – Det er ikke fortetting vi snakker om. Lunkelia er et helt nytt hyttefelt, sier Fineid.Foto: Einar Odden

Sjusjøen. Midt inni det hele sitter kongen på haugen, Per Fineid i Pihl AS, med 2.800 hytter i sitt rike. Det kan fort bli drøyt 600 hytter til. I Ringsaker bygges det 100 nye hytter hvert år.

Ikke minst Sjusjøen er i støtet.

– Ryktet er blitt til en solid merkevare. Vi sitter på den grønne grein og har utviklingen med oss. På Sjusjøen kan du sykle eller gå flotte turer om sommeren og gå på ski om vinteren. Vi har det meste, sier Fineid.

Vindfall over råket

Akkurat i høst er det et aldri så lite hinder langs et par rekster. Et vindfall ligger over vegen framover. Planene for 60 hytter i Lunkelia, et dårlig granskogområde uten utsikt og andre hytter, er blitt møtt med protester. Folk som allerede har hytte på Sjusjøen, vil ikke ha at andre skal bygge seg hytte i Lunkelia. Over 70 har protestert. Selv Lillehammer kommune har protestert, for Lillehammer ligger på andre siden av kommunegrensa.

– Sytti protester er vel egentlig ikke så mye, Fineid?

– For oss er det mange. Vi var ikke forberedt på så mange protester. Velforeningen reagerte ikke i det hele tatt til å begynne med. Etter hvert har begrepet «nærfriområde» utløst reaksjoner, selv om det er åpnet for denne utbyggingen i kommuneplanen, sier Fineid.

Saken om krattskogen går sin gang. Pihl har allerede sett på hyttestørrelsen og vurderer å gå ned fra 150 kvadratmeter til 120.

kongen på hytteahugen

– Protestene kommer i stor grad fra hytteeiere utenfor området, sier Fineid.

Lunkelia er ikke et sted folk går til. Folk flest går ikke inn i skogen når de skal til fjells. Skiløypene går forbi. Folk til fots også, de som skal til fjells eller hematt.

Hytter av i dag har veg, vatn og kloakk. Lunkelia vil få «stutt utbygging», i den forstand at det allerede er infrastruktur tett ved.

Skytebane: Inni tvisteområdet lå det ei skytebane en gang.

– God butikk for Pihl?

– Vi har ikke detaljerte kalkyler.

Ringsaker kan etter hvert få nærmere 10.000 hytter. Det er mange hytter.

– Når er grensen nådd?

– Utbyggingen vil stoppe opp. Vi forvalter en begrenset ressurs. I Pihl er vi heldige fordi vi har flere typer hytteområder. Øst for Åsta, for eksempel, har vi det enkle hyttelivet. Der kommer det ikke flere hytter på grunn av villreinen. Og Åstadalen er en nærmest ukjent juvel i Ringsakerfjellet. Det er der ringsaksokningene har hytte, sier Fineid.

Hva skjer så?

Dersom det bygges hundre nye hytter i året framover, vil det være tomt for hyttetomter i Ringsaker om seks år, eller mer realistisk; om ti år. Mon tro hva Fineid og Pihl da skal pusle med? Slik det er nå, henter selskapet inn 14 millioner i festeavgifter årlig.

– Vi har et forvaltningsansvar for et stort område, et enormt område som ikke er bebygd eller skal bebygges. Det ansvaret skal vi ivareta. Dessuten vet vi hva hytteeierne vil og ønsker seg. Vi har gode tall på det meste. Mange hytter har ikke vatn og kloakk. Mange hytteeiere vil ha det på Sjusjøen og Ljøsheim. Pihl skal legge til rette for de aktivitetene og den utviklingen hytteeierne forteller oss at de ønsker seg, sier Per Fineid.

Snart kommer snøen.

Kommentarer:

  • Jon Iver bakken kommenterte 6. november 2015, kl. 15:27:

    En usjarmerende og lite benyttet krattskog, Pihl?
    Verken Sjusjøens brukere eller GDs lesere lar seg lure av Per Fineid sitt forsøk på å bagatellisere planene om utbygging av Lunkelia, skriver Jon Iver Bakken.
    GD hadde den 3. november en reportasje fra Lunkelia på Sjusjøen, der den såkalte kongen på hyttehaugen, Per Fineid, fikk lov til å uttale seg. Det er flott at pressen drar til fjells en høstdag for å skrive om Sjusjøen, men dessverre ble resultatet av en art som gjør at man ikke vet om man skal le eller gråte.
    Den planlagte utbyggingen på Lunkelia har vakt store protester, og fra langt flere enn de 70 som det hevdes i artikkelen. Per Fineid og Pihl vet meget vel at det er samlet inn over 2000 underskrifter og at flere hundre gikk i protesttog sist påske. Nevnes må også tydelige innsigelser, protester og innvendinger fra aktører som Lillehammer kommune, Sjusjøen Vel, DNT Lillehammer, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Naturvernforbundet, Oppland fylkeskommune m.fl. Tror virkelig Pihl at Sjusjøens mange interessenter, oss brukere inkludert, hadde gjort dette hvis det utelukkende hadde dreid seg om et «mørkt granskogområde på Sjusjøen uten utsikt eller spesielt mye sjarm», for å bruke de samme ordene som kom på trykk? Den massive motstanden er ganske unik for Sjusjøens historie, og forteller klart at Lunkelia skiller seg negativt ut i forhold til andre utbyggingsprosjekter på Sjusjøen.
    Hvis hensikten med artikkelen var å bagatellisere utbyggingen så bommer man grovt. Så lettlurte er verken Sjusjøens brukere eller GDs lesere.
    Til slutt – vi er mange som heier på Sjusjøen og som fortsatt ønsker en videre utvikling. Pihl blir en viktig aktør som trenger et godt omdømme på reisen. Da kan det av og til være lurt å lytte til andre enn egne aksjonærer.

  • Jan Ove Holmen kommenterte 10. november 2015, kl. 15:17:

    Leserbrev
    Sjusjøen Vel ønsker utvikling på Sjusjøen

    GD har gående en serie hvor de tar for seg hyttebygging, historier og tall i alle kommunene fra Ringsaker i sør til Lesja i nord. Flott tiltak og forståelig ut fra hva aktiviteten i fjellet betyr for mange kommuner.
     
    Tirsdag 3.ds. var det Ringsaker som ble ”satt under lupen”, og her ble overskriften å presentere ”kongen på hyttehaugen”, og stedet var Sjusjøen. Vi som er brukbart kjent i dette området har ofte hørt om ”kongen” blant grunneierne, og vi har ikke hørt at han har abdisert.
    Etter å ha lest artikkelen godt, er det vanskelig å sitte igjen med noe annet inntrykk enn at på Sjusjøen finnes det noen sure hytteeiere som ikke unner andre å få seg hytte på fjellet, les Lunkelia. Så feil kan en ta når journalisten forsøker å være ”litt gem” og intervjuobjektet, ”kongen”, ikke finner grunn til å rette opp feil og sleivete uttalelser.
    Artikkelen forteller oss ikke noe om hva alle hytteeierne på Sjusjøen, som i stort flertall bor i andre kommuner enn Ringsaker, betyr for grunneierne og kommunen. Her finnes det mange interessante tall som en oppsøkende journalist kunne presentert for sine lesere. Overraskelsen kunne ha blitt stor for mange lesere om inntektene fra hytteeierne hadde blitt satt opp mot hva de samme får tilbake.
    I stedet får vi servert enn overfladisk artikkel hvor ”kongen” får mulighet til å presentere den foreslåtte utbyggingen i Lunkelia som et velment og godt tiltak som er til det beste både for de som ferdes i området i dag og de som måtte komme. Et område gjengrodd av krattskog, hvor ingen ferdes og som ikke vil ødelegge for noen. Bare 70 hytteeiere protesterte. Så feil kan en sak framstilles! Bevisst? Dessverre tror vi det, en ønsket bevissthet fra ”kongen”, (salg av tomter til 120-150 millioner kroner), og ønske om å være litt annerledes fra journalistens side, (GD har på lederplass rådet Pihl om å trekke saken.) Begge deler like pinlig!
    På Sjusjøen har det vært en meget stor og synlig hyttebygging de senere årene. Det aller meste har foregått på grunnen til Ringsaker- og Brøttum Allmenning. Noe også hos Pihl, men i mindre grad. Ikke i ett tilfelle har det kommet innsigelser fra hytteeierne gjennom Vellene. Hytteeierne av i dag ønsker utvikling og nye hytteeiere velkommen. Vi er ikke egoister som ønsker å trekke opp stigen etter oss.
    Alle nye felt som er blitt utlagt de senere årene har fått tilførselsvei utenom etablerte felt. Slik blir færrest mulig berørt, og slik bør det selvfølgelig også være.
    I forslaget til bygging i Lunkelia er alle tidligere hensyntakinger når det gjelder utsetting av nye felt, blitt satt til side. Derfor protesterer vi! Det gjør vi på vegne av alle som blir berørt, og da snakker vi ikke om 70, men flere tusen. Argumentene er mange og tunge, men vi lar dem ligge her. ”Kongen” og også ”Dronningen i Ringsaker” kjenner dem.

  • Erik Hanssveen, lede kommenterte 11. november 2015, kl. 15:16:

    så inn i granskauenn
    Med knappest mulig flertall vedtok kommunestyret i Ringsaker ivår å åpne for hyttebygging i etområde mellom Heståsmyra ogLunkefjellet, i forbindelse medbehandlinga av kommunens arealplan.Gjennom sommeren har PihlAS, som grunneier og potensiellutbygger, gjennomført en prosess med innspill til en reguleringsplan for det de nå kaller Lunkelia, bl.a. med konkretisering av atkomstalternativer.
    De har mottatt en rekke kritiske kommentarer, bl.a. har Lillehammer kommune varsla innsigelse. Og ordføreren i Ringsaker har uttalt at det ikke er sikkert det blir noen utbygging, i alle fall ikke uten en akseptabel vegløsning. n Milliontomter i mørk granskog
    uten utsikt? Før Ringsaker kommune sender saken ut på offentlig høring, har altså Pihl grunn til å frykte at millioninntektene står i fare. Da kan det være greit å framstille utbygginga i gunstigst mulig lys – og latterliggjøre motstanderne. Det forsøker Pihls daglige leder, Per Fineid, seg på i GD 3. november, godt hjulpet av GDs journalist. Nå er riktignok ikke det konkrete lyset påtrengende, for Fineid har latt seg avbilde i et einerkratt omgitt av store grantrær. n En ting er at det utmales at dette
    er «et dårlig granskogområde», en «krattskog» og «et mørkt granskogområde», slik at vi skal forstå at det ikke er noen verdifull tømmerskog som her går tapt. Men herrene vil ha leserne til å tro at det meste av skogen blir stående, ettersom området er «uten
    utsikt». Det er nesten så vi ser for oss at det skal settes opp noen enkle koier mellom granleggene, som ikke synes på avstand. Men så kommer det fram at det er snakk om hytter på 150 m², men at Pihl vurderer å gå ned til 120. Sjøl da snakker vi om en størrelse på linje med det mange av oss har som bolighus. Og med en mønehøyde på minst 5.5 meter, som er vanlig i nybygg på Sjusjøen,vil husene ruve i terrenget. Inntil – og inne i – feltet skal det gå helårsveger og bringes fram strøm, vann og kloakk, så det meste av skogen vil måtte fjernes. De trærne som utbygger av hensyn til offentligheten måtte sette igjen, kan man være sikker på at hytteeierne
    vil fjerne – hvis de stenger for utsikten. Fra urørt område til boligfelt:
    Når en fotturist eller skigåer i dag kommer opp til Heståsmyra fra Sjusjøen sentrum, ser man et lite granskogbelte ved foten av snaufjellskråninga opp mot Lunkefjellet. Man har lagt bebyggelsen bak seg, og står ved starten av det vesle urørte området over mot Nordseter og Nevelvatnet. Og vi befinner oss ikke «godt under tregrensa» som det påstås i bildeteksten; nedkanten av hyttefeltet ligger på 920 moh., mens tregrensa går på 950. Etter den nødvendige avskoginga av den vesle stripa mellom myra og snaufjellet, vil den som ser mot fjellet, få et boligfelt midt i synet. Men folk går jo bare forbi? En av de mest brukte skiløypene i området, Fjelløypa mellom Sjusjøen og Nordseter/Nevelvatnet, går som nedre grense for den planlagte hyttebyen.
    Men om turgåerne får hyttevinduer rett i glaninga eller om de går forbi et skogbelte, kommer på ett ut for Fineid, virker det som. For folk går nettopp bare forbi området i dag, hevder han. Hvis det skulle være et utslagsgivende argument for bestemmende myndigheter, ville det ikke vært mange urørte flekker her i landet. Da kan man jo bygge hytter til 100 meter før toppunktet på de fleste fjell; folk går bare forbi til de er på toppen. Og vinterstid går folk gjerne en runde på et par timer, alt
    er steder de går forbi. Eller gjør de det? Nei, vi går gjennom et landskap, og da er helhetsopplevelsen av urørt natur viktig.
    Bare noen få hytteeiere har protestert? Aldri har vel noen planlagt utbygging i fjellet i Ringsaker-Lillehammer
    møtt så sterk motstand. Det har vist seg at svært mange ser verdien i å ta vare på det vesle som er att av ubebygd natur i Lunkefjell-
    området. Sjusjøen Vel, som er interesseorganisasjon for hytteeierne – og med en massiv oppslutning og tillit, står beinhardt på mot utbyggingsplanene. Da er det bemerkelsesverdig at så mange som 70 eiere har engasjert seg så sterkt at de har skrevet personlige protester i tillegg. Ut fra tallet på innbyggere i kommunen har det kanskje ikke vært veldig mange leserbrev og innsendte uttalelser fra lillehamringer, enda området er nærfjell for byens befolkning. Men en omfattende mobilisering har faktisk ikke vært nødvendig, for
    i Lillehammer har både kommuneadministrasjon og folkevalgte, med ordføreren i spissen, forstått at friluftsområdet mellom Sjusjøen og Nordseter må sikres – og tatt i bruk det sterkeste demokratiske virkemiddelet ved å varsle innsigelse.
    Nå får vi håpe at enda flere av Ringsakers folkevalgte skjønner alvoret i naboens reaksjon, og sørger for et vedtak mot utbygging neste gang saken skal behandles.

    Erik Hanssveen,
    leder
    Sti- og løypekomiteen,
    DNT Lillehammer

  • Thor Holmen, Rykkin kommenterte 12. november 2015, kl. 15:30:

    I et intervju med Per Fineid i GD 3. november bereder han grunnen for å selge de 60 hyttetomtene på FB8 Heståsmyra i «et dårlig granskogområde med krattskog og uten utsikt og uten sjarm». Han er også freidig nok til å nevne at 70 hytteeiere har protestert fordi de ikke unner andre å få hyttetomter. Protestene kommer i stor grad fra hytteeiere utenfor området, sier Fineid. Naturlig nok, siden det ikke finnes andre hytter der. Han forteller videre at det har ligget en skytebane der. Det er uvisst hva det har med saken å gjøre. Dessuten går ikke folk inn i denne skogen, de går bare forbi. Skiløypa går også forbi, sier Fineid. Men de velbrukte stiene i denne skogen viser at folk går her, og skiløypa går faktisk inne i denne skogen. FB8 Heståsmyra er ikke et dårlig skogsområde med krattskog og uten utsikt. Per Fineid vet mye bedre. Skogen og skogsbunnen er som på Sjusjøen for øvrig. Når folk trives på Sjusjøen, er det også fordi de liker den skogen som er der. Utsikten er noe av det beste som er på Sjusjøen, særlig øverst i området opp mot 70 formelle innspill mot bygging i FB8 Heståsmyra nevnes:Lillehammer kommune, Sjusjøen Vel, DNT Lillehammer, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Naturvernforbundet Hamar og omegn, Naturvernforbundet i Lillehammer, Norden (Ødeleggelse av myrer/klimautslipp), Nordseter Vel, NVE, Oppland fylkeskommune, Sauebonde som har dyr i området, i tillegg til en mengde hytteeiere som er aktive bruker av området. Bak Sjusjøen Vel står 1.600 hytteeiere som gjennom årsmøtevedtak to år på rad har vist at de aldri
    tidligere har vært mer enige i sak. Det er dannet en Facebookgruppe som protest mot bygging i FB8 Heståsmyra med 143 aktive medlemmer. I påsken var det en underskriftskampanje på nett og i løypa på Heståsmyra som til sammen fikk 2.200 underskrifter mot utbygging
    av FB8 Heståsmyra. Endelig var det et protesttog med mer enn hundre gamle og unge til Pihl sitt kontor, der de for øvrig møtte en låst dør. Det er ikke bare 70 sure hytteeiere som protesterer. Dette er Per Fineid vel kjent med. Grunnen til dette store engasjement er at FB8 Heståsmyra er et verdifullt, urørt, friområde som benyttes av utrolig mange av Sjusjøens brukere. Dette er godt dokumentert i alle innspill både til selve arealplanen og nå sist til Areal+, samt på informasjonsmøter. FB8 Heståsmyra er et sted folk både går til og går gjennom. Noen har så korte bein at de finner opphold i dette området hvor det er muligheter for å lage skibakker, tenne bål og grille pølser, sitte og sole seg, møtes for å ha felles aktiviteter, orienteringsløp, osv. Noen bruker stiene/løypa gjennom
    området for å komme til andre steder, men også fordi dette skogsområdet i seg er en viktig del av turopplevelsen for mange. Hvis man bare skal gå på veger i hyttegrender når man søker friluftslivet på Sjusjøen, finner man heller andre steder å ha hytter. Pihl sier de har et forvaltningsansvar. I avisintervjuet sier Fineid at Pihl skal legge til rette for den utviklingen hytteeierne ønsker seg. Pihl skjøtter verken forvaltningsansvaret eller sine løfter til hytteeierne ved å bygge ned de fineste friluftsområdene.
    Thor Holmen,
    Rykkinn

  • Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.