Sjusjøen Fjellkirke

Vakker himmel over Sjusjøen

Kroksjødemningen

Merknad til utredningsprog. for alt. adkomstveier til Lunkelia

Merknad til utredningsprogram for alternative adkomstveier til Lunkelia

Det vises til varslingsbrev med planprogram, datert 1. april 2019. I det følgende avgis merknader til programmet fra Sjusjøen Vel. Det vises også til tidligere innsende merknader til tidligere planforslag. De generelle merknadene i disse, samt de kommentarer som er gitt i forhold til veialternativ E og C opprettholdes.

1    Innledende bemerkninger

Bakgrunnen for reguleringsforslaget er at Lunkelia i Kommuneplanen for Ringsaker 2011‐2023 (vedtatt 10.09.2014 rev.17.06.2015) er lagt ut til utbygging av fritidsboliger. Dette ble vedtatt uten at grunneier eller kommuneadministrasjonen hadde utredet eller tatt stilling til adkomstvei og annen infrastruktur for feltet. Kommunestyret treff således vedtak om disponering av Lunkelia til fritidsformål i reguleringsplanen, uten at konsekvensene for miljø- og samfunn var tilstrekkelig utredet.

Dette kan i seg selv medføre at denne delen av arealplanen er ugyldig. Det vises til at det følger av plan- og bygningsloven § 4-2 andre ledd at:

«For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn.»

Selve beslutningen om å legge ut Lunkelia til fritidsbolig var bygget på et manglende utredningsgrunnlag. Et hyttefelt må ha adkomstvei. Når utbygging av adkomstvei i seg selv har så vidt store konsekvensene for miljø og samfunn at de må konsekvensutredes, og dette ikke er gjort, er vedtaket om å legge ut Lunkelia til fritidsbolig truffet på et utilstrekkelig grunnlag.

Vi vil også i den forbindelse påpeke at grunneier generelt ikke har noe rettsbeskyttet krav på å få realisere et planformål i kommuneplanens arealdel. Kommunen står fritt til å endre formål ved rullering av planen dersom den ser det som hensiktsmessig.

I et tilfeller som dette, hvor kommunestyret ikke har fått det beslutningsgrunnlaget lovgiver har forutsatt, står kommunestyret ikke bare fritt til å la være å realisere utbyggingen ved ikke å vedta reguleringsplanene. Det vil etter vår vurdering være et usaklig hensyn å vektlegge at arealet er lagt ut til utbyggingsformål i kommuneplanen, ettersom dette er et klart mangelfullt vedtak.

2    Visualisering

Utredningen må baseres på reelle faktiske virkninger på natur og landskap. Disse må kunne etterprøves av statlige og regionale organer og andre berørte, herunder eiere av eksisterende hytter langs traseene. Det må således foreligge visualisering av nødvendige inngrep, og tekniske installasjoner for veier og annen infrastruktur (vann, avløp og strøm), samt avbøtende tiltak (skibruer og omlegging av skiløype). Disse må vise omfanget og virkning av inngrepene og nær- og fjernvirkningen av disse gjennom 3D- tegninger og snitt bygget på reelle modeller av veier og ledningstraseer.

3    Nærmere om nullalternativet

Som det er redegjort for i planprogrammet, må konsekvensene vurderes opp mot 0-alternativet ved konsekvensutredningen. Vi vil påpeke at nullalternativet innebærer at det ikke bygges ut i samsvar med kommuneplanens arealdel i Lunkelia

Det er vanskelig å se at 0-alternativet har noen som helst negative virkninger. At man ikke bygger ut Lunkelia betyr ikke at det ikke bygges flere hytter i kommunen, bare at de ikke bygges i de åpne fjellområdene generelt, og Lunkelia spesielt. Kommunen har nok av tomtereserver og behovet for hyttebygging ar godt ivaretatt.

Når det gjelder utbygging i de åpne fjellområdene, er det klart at maksimal tålegrense er nådd, eller overskredet. Videre utbygging på fjellet vil tilsidesette friluftsinteressen til både fastboende, dagsturister og hytteeiere ettersom fjellet blir ytterligere nedbygget og mer utilgjengelig.

I tillegg er det allerede oppstått problemer med vannforsyning for nye hytter og kommunen vurderer byggestopp. Ytterligere utbygging og utvidelse av denne og annen infrastruktur forutsetter nye inngrep og en ytterligere nedbygging av fjellområdene.

At en tiltakshaver ikke får optimal økonomisk uttelling for sin eierposisjon i fjellet er ikke en relevant eller tungtveiende samfunnsinteresse.

Dette innebærer at 0-alternativet i seg selv er det mest samfunnsnyttige allerede før utredningen iverksettes, og vi ikke kan se for oss at utredingens vurdering og konklusjoner vil kunne endre dette.

4    Henvisning til «kjent kunnskap»

Det er flere ganger henvist til at man vil basere utredningen av konsekvenser i forskjellige temaer på allerede innhentet kunnskap. Det må for hvert tema i utredningen opplyses hva som er kjent kunnskap – henvisning til temakart osv., og argumenter for at denne kunnskapen er tilstrekkelig for utredningen. Vi vil påpeke at det må være forslagsstillersiden som har risikoen for at denne kunnskapen er tilstrekkelig omfattende og oppdatert som grunnlag for konsekvensutredningen.

5    Premisser for utredningen

Den 10. januar 2019 ble det gjennomført oppstartsmøte med Ringsaker kommune.

Ut fra referatet ble det fastslått følgende temaer som premisser for nytt reguleringsforslag:

  • Plansjefen anbefaler at det utarbeides planprogram og gjennomføres konsekvensutredning for de aktuelle atkomstalternativene. Planprogrammet skal avklare følgende:
  • klargjøre formålet og avklare premisser og rammer for planarbeidet
  • beskrive aktuelle problemstillinger
  • vise behov for nødvendige utredninger
  • vise opplegg for informasjon og medvirkning
  • vise organisering og framdriftsplan

Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn i seks uker

Det var enighet om at følgende tema skal utredes:

  • Landskapsbilde – både nær og fjernvirkning
  • Naturmangfold, inkl. eventuell påvirkning på myr
  • Friluftsinteresser – konsekvenser for bruk av nærområder, virkning for stier og skiløyper
  • Kulturminner og kulturmiljø – det var usikkerhet i møtet om de ulike atkomsttraséene var befart av fylkeskommunen.
  • Skog- og landbruk, inkludert beiting
  • Forurensning – inkludert støy, støysoner langs atkomstvegene
  • Grunnforhold – eventuell bygging på/nær myr
  • Infrastruktur og transportbehov – inkludert trafikksikkerhet og omfang av transport
  • Barn og unges oppvekstsvilkår – friluftsinteresser, trafikk
  • Beredskap og ulykkesrisiko – spesielt knyttet til trafikk og transport
  • Kommunen som planmyndighet skal etter høring fastsette programmet. På bakgrunn av vedtatt planprogram vil forslagsstiller utarbeide ny detaljreguleringsplan for utbyggingsområdet med tilførselsveg(er).

I forskrift om konsekvensutredning står det i § 21: «Samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet skal også vurderes». Dette tilsier at i den grad utbyggingen av veier muliggjør en utbygging av området, bør det også foretas en vurdering av denne utbyggingens betydning for nærområdet.

Konsekvensutredningen må også gi en samlet fremstilling av de negative konsekvensene utbygging av vei vil ha for hytteeierne.

Planprogrammet skal vise organisering og framdriftsplan. (j.fr referat fra oppstartsmøte 10.01.19)

Det er kun vist framdriftsplan ut 2019 i forslaget til planprogram. Dette er ikke tilstrekkelig.

Framdriften må legge opp til at kommunestyrepolitikere kan foreta en besiktigelse av atkomstveier og hyttefelt på barmark/i snøfri årstid, før vedtak i reguleringsplansaken fattes.

Vi viser til at det er forslagsstillers risiko om temaene er dekkende i seg selv, og om de tar med seg alle konsekvenser vegutbyggingen og øvrig infrastrukturbygging vil medføre.

6    Nærmere om de enkelte utredningstemaer

6.1    Landskapsbildet

Om tiltakene som ligger til grunn for utredningen uttales det:

«Ny veg alt – C:

Ny veg Alt C fra ØVV er ca. 350 meter lang og krysser sti- og skiløypetraseen Heståsmyra – Tokstadmyra. Krysningspunktet ligger tilbaketrukket i landskapsrommet nordøst for Heståsmyra. Ev. planfri kryssing av skiløypa (skibru) vil bli noe synlig fra omgivelsene.

Ny veg Alt E fra Veståsvegen/Trollhaugvegen blir liggende langs kanten av Heståsmyra. Vegen blir synlig fra omgivelsene. Vegen fører til nytt kryss med Fjelløypa som bør løses med planfritt kryssing. Løypebrua blir liggende i overgangen mellom Heståsmyra og lisona ned mot Høghaugsetra.

Mulige virkninger

Veg og løypebruer vil gi landskapsvirkningen og eksponering mot omgivelsene.»

Vi finner ikke dette helt dekkende. Den planlagte utbyggingen vil også utløse behov for annen infrastruktur som vann- og avløp til frostfri dybde og nødvendig fall som kan gi dype grøfter med store skråningsutslag. Anleggene må og sikre tilstrekkelig slokkevann og det må opparbeides kabler med el- og nett. Dette vil betinge større inngrep hvis ikke alt legges i vegtraseen, som vil skape store vanskeligheter ved reparasjon og vedlikehold på disse anleggene. Dette må også utredes.

Vi ser at landskapsvirkningen er forutsatt visualisert ved 3D-modell. Det forutsettes at dette illustrerer både nær- og fjernvirkninger fra de sentrale vinkler, perspektiver og avstander, og ikke bare bakke- eller fugleperspektiv. Veglinjer må defineres i horisontalplan og vertikalplan, med skråningsutslag for skjæringer og fyllinger og veioppbygning må angis spesifikt. Visualisering må vises både under sommer og vinterforhold.

6.2    Naturmangfoldet og naturverdier, biologisk mangfoldverdier

Om dette uttales det i planprogrammet:

«Planlagte tiltak skal vurderes etter reglene for saksbehandling i Naturmangfoldloven §§ 8 – 12 inkl. ev. påvirkning på myr. Kjent kunnskap og gjennomført biologisk skogregistrering datert 5.10.2015 legges til grunn.»

Vi forutsetter også at dette vurderes opp mot sentrale føringer om å unngå større inngrep i myrområder, og at de negative konsekvenser for interessen bak denne politikken vurderes.

Det forutsettes at «kjent kunnskap» er tilstrekkelig og oppdatert i forhold til dette.

6.3     Skogbruks- og landbruksinteresser

Det bemerkes at arealet brukes aktivt som beiteområde, og ytterligere utbygging og trafikk vil forringe dette, samtidig som skaper økt konflikt mellom beitedyr og biltrafikk.

Konsekvenser som eventuelle avbøtende tiltak vil ha for natur og friluftsliv må også utredes i denne sammenheng.

6.4    Kulturminner

I programmet er eksisterende situasjon beskrevet som at det ikke finnes kjente kulturminner eller kulturmiljøer i eller langs vegtraseene.

Planprogrammet tar her utgangspunkt i en snever definisjon av kulturminner. Ikke bare nedgravde og registrerte funn fra forntiden, men også mye brukte friluftsområder i nærområdet til et stort antall personer gjennom generasjoner, kan defineres som kulturminner.

Ved behandling av Ringsaker kommunes egen kulturminneplan ble det bedt om innspill på slike områder som folk mente var verdifulle for lokalbefolkningen. Området rundt Heståsmyra var et av Sjusjøen Vels tre innspill for å sikre bevaring av det gamle setermiljøet på Nordvangen. Det er svært få slike urørte miljøer igjen i de mest sentrale og lett tilgjengelige delene av Sjusjøen. Henviser til 3 innspill fra Sjusjøen Vel, innsendt i oktober 2015 til Kulturminnearbeid i Ringsaker kommune på skjema for innmelding/registrering av interessante objekter: 1) FB8 Heståsmyra/Lunkelia.  2) Høghaugen seter. 3) Moen seter.

På bakgrunn av disse kulturminneinnspillene kom Fylkeskommunen med innsigelse mot å legge adkomstvegen til Lunkelia over Nordvangvegen og forbi Høghaugsetra. (alt B.) Kommunens politikere valgte å ta innsigelsen på alvor til tross for at grunneier hadde dette som sitt hovedalternativ. Det er bakgrunnen for at dette planprogrammet kun handler om veialternativene C og E.

Nå bør det være like viktig å se på seterområdets nærmeste utmark fordi den var en viktig del av den gamle seterdriften. Med den bakgrunn bør det vurderes om det er fare for at store prosjekter og inngrep i området rett bak Høghaugsetra kan redusere verdien av minner og opplevelser av det gamle miljøet.

Vi viser også til at reguleringsplanen vil berøre «Fjelløypa,» som er en historisk viktig trase over fjellområdet om vinteren. Den er også en viktig destinasjon/aktivitet i seg selv. Om sommeren vil reguleringsplanen sterkt berøre den mye brukte gamle T-merkede turstien fra Sjusjøen sentrum via Høghaugsetra og opp til Lunkfjellplatået. Denne stien blir stadig mer brukt etter omfattende utbygging i sentrum av Sjusjøen samt Birkebeinerbakken.

Dette innebærer at inngrepet vil få konsekvenser både kulturhistorisk og for friluftslivet.

Negative konsekvenser tiltakene vil kunne få for eksistensen og bruken av traseen må utredes.

6.5    Støy- og luftforurensing samt annen forurensing

Ingen merknader, bortsett fra at det bør påpekes klart at 0-alternativet, ikke vil medfører negative konsekvenser for disse temaene.

6.6    Grunnforhold

Planprogrammet beskriver nå situasjonen som at berggrunnen i og rundt Sjusjøen består hovedsakelig av Sandstein, stedvis konglomerat og inngår i Hedmarksgruppen – Brøttumformasjonen. Løsmassene i planområdet består av morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet. Det er få fjellblottinger i området. Veialternativ E går delvis langs myr.

Det må også utredes hvilke tiltak som må gjøres som følge av grunnforholdene, herunder behov for flytting av løsmasser og eventuell drenering, dets konsekvenser for natur- og miljøforholdene. Spesielt må det utredes konsekvenser for Heståsmyra som vil bli drenert av veioverbygningen, dreneringseffekt i grøfter for infrastruktur og åpne veigrøfter. Dette gjelder både for etablering, anleggsperioden og drift og vedlikehold av veier og annen infrastruktur som opparbeides i denne.

Det må være forslagsstillers risiko om «kjent kunnskap» er dekkende for den reelle situasjonen.

6.7    Friluftsinteresser

Planprogrammet påpeker om eksisterende situasjon som at:

  • Det er flere stier og skiløyper i nærområdet.
  • Noe av ferdselen til fots i området (gående) skjer på etablerte hytteveier som leder mot friluftsområdene
  • Fjelløypa og Skogsløypa går henholdsvis nord og sør for Heståsmyra og er hovedløyper mellom Sjusjøen og Nordseter. Fjelløypa går ubrutt fra Nordseter til Sjusjøen, mens det er kryssing i plan mellom Skogsløypa og blant annet Trollhaugvegen
  • I tillegg er det sti- og løypeforbindelse mellom Heståsmyra og Vesle Lunken/Storåsen.

 Det er også skissert følgende virkninger av planen:

  • Ny veg Alt C fra ØVV vil krysse sti- og skiløypetraseen Heståsmyra‐Storåsen.
  • Ny veg Alt E fra Veståsvegen/Trollhaugvegen blir liggende langs kanten av Heståsmyra og fører til nytt kryss med Fjelløypa. Fra Heståsmyra ligger vegen vest for sti- og skiløypetraseen Heståsmyra‐Storåsen.

Programmet begrenser utredningsbehovet til å omfatte løsninger for skiløyper som krysser eksisterende og fremtidige vegtraseer. Nye krysningspunkt utredes i forhold til planfri kryssinger. Behov for eventuelt utbedring av eksisterende kryss vurderes. Det vil videre utredes om etablerte stiforbindelser kan opprettholdes eller eventuelt justeres for å ivareta hensynet til friluftslivet.

Det bemerkes at dette ikke er tilstrekkelig. Det er ikke er beskrevet noen metodikk for innhenting av datagrunnlag. I alminnelighet brukes veien som bil adkomst hele året. Videre er det vanlig å ferdes til fots langsmed og på veiene. For å få en oversikt over bruken bør det iverksettes tellinger av både biler, fotgjengere og skiløpere på de løyper og veier som blir berørt. Tellingen må foregå både sommer og vinterstid, og må også omfatte høst/romjul/vinter og påskeferie på begge veier.  Det må være så vidt omfattende at det gir et bilde av trafikkmønsteret for alle grupper.

Vi kan heller ikke se at det er tilstrekkelig at nye løsninger for krysningspunktet og løypetraseer vurderes. Konsekvenser for natur- og friluftsliv av å etablere nye trafikkmønstre gjennom nye krysningspunkter vil da også måtte utredes.

6.8    Infrastruktur og transportbehov

I beskrivelsen av eksisterende situasjon uttales det i planprogrammet:

«Alternativene E og C er sammenlignbare mht. begge går dels på offentlig veg, dels på eksisterende hytteveger. Alternativene er sammenlignbare med tanke på lengde gjennom eksisterende hytteområder, lengde ny veg, vegstandard (stigning/bredde/framkommelighet), samt avstand til Sjusjøen sentrum.»

Trafikksituasjonen i framtiden vil endres ved gjennomføring av det planlagte tiltaket. Trafikk til hyttene i Lunkelia vil være permanent, mens anleggstrafikken skjer hovedsakelig i utbyggingsperioden.»

Vi kan ikke se at dette er tilstrekkelig utredningsomfang. Nye hytter vil kreve annen infrastruktur i form av vann- og avløpsanlegg og kabler for elektrisitet og bredbånd. Det blir da et spørsmål om hvor og hvordan disse skal etableres og konsekvenser dette vil ha. I tillegg må det sikres at hovedanleggene for disse tåler den tilleggsbelastning utbyggingen medfører. I denne sammenheng er det særlig usikkert om vannsituasjonen generelt i området. Det er usikkert om kan skaffes tilstrekkelige mengder vann for eksisterende hyttefelt. Forholdet må derfor vurderes ikke bare for en utbygging av Lunkelia, men også for en utvikling av andre tomtereserver for fritidsboliger som er i samme situasjon.

Forskrift om konsekvensutredning § 21 omtales transportbehov, energiforbruk og energiløsninger   som et tema som kan konsekvensutredes. I planprogrammet omtales kun transportbehov. Energiforbruk bør og utredes nøyere mht. brøyting vinterstid, både i forhold til nye veier, og utvidelsen av eksisterende.

6.9    Barn- og unges oppvekstsituasjon

Om dette uttales det i utredningen:

«Barn og unge på Sjusjøen benytter utmarksareal til lek og friluftsliv. Dette betyr at tilgjengeligheten til stier, løyper og utmark er en indikator for barn og unges oppvekstsvilkår på Sjusjøen,»

Og under mulige virkninger sies det:

«Vegalternativene med endring av løypetraséer, nye løypekryss og økt trafikk kan gi virkning for leke- og aktivitetsmønsteret.»

Utredningen skal baseres på kjent kunnskap.

Vi påpeker at de yngre barna trenger andre alternativer enn rene skiløyper. Det er behov for arealer for lek og samvær i urørt nærfjell, og i gangavstand fra Sjusjøen sentrum, der vi ser en stor fortetting av fritidsboliger i tiden etter 2014. Området rundt og i Lunkelia er særlig egnet for dette formålet ut fra terreng og vegetasjonsforhold. Både utbyggingen av fritidsboliger og opparbeidelse av vegtrase vil ha negative virkninger for omfanget og bruksverdien av arealet.

Konsekvensen av endringen for denne gruppen må derfor kartlegges med oppdatert kunnskap, utover det som framgår av planprogrammet.

Det bør påpekes klart at 0-alternativet, ikke vil medføre negative konsekvenser for dette temaet, tvert imot vil barn og unge da kunne oppleve et tilnærmet urørt åpent nærfjellområde, i gangavstand fra Sjusjøen sentrum.

6.10  Beredskap og ulykkesrisiko

I planprogrammet har man begrenset dette området til økt trafikk som faktor for økt ulykkesrisiko.

Dette er ikke tilstrekkelig. Det vises til at det er utfordringer med responstid for redningsetater. I tillegg tilsier vannsituasjonen for området at det kan være et problem å sikre tilstrekkelig slokkevann. Disse forholdene må utredes i tillegg.

7    Avsluttende merknader

Som nevnt ovenfor er det forslagstiller som har ansvaret for å sikre tilstrekkelig utreding av planforslaget. Fra vår side forbeholder vi oss rett til å fremme ytterligere merknader i saken dersom det på et senere tidspunkt i planprosessen skulle vise seg at det er emner som ikke er tilstrekkelig omtalt, uavhengig av om dette er påpekt tidligere.