Rundt 140 hadde funnet veien til Fjellkirken lørdag 7. oktober da Sjusjøen Vel (SV) inviterte til åpent temamøte.
Sakene som tydeligvis fenget var klima/nedskoging/gjennomhugst, pluss den alltid aktuelle brøytesaken.
Vel-leder Erik Alver åpnet møtet og orientert litt om hva Sjusjøen Vel jobbet med for tiden. Som blant annet nedskoging, medlemsverving av nye grupper, kommunikasjon, nytt design på hjemmeside, vannsaken og utbygging. Blant sistnevnte var planene om ”handelssenter”, som hadde kommet overraskende på både medlemmer og Sjusjøen Vels styre.
Gjennomhugst
Pihl-sjef Per Fineid fortalte så om planene for gjennomhugst av skogen rundt Sjusjøen. Tilsvarende hadde forrige gang skjedd i tidsrommet 2006-2017. Nå planla man en ny runde over en treårsperiode, og med oppstart i 2024.
Tanken er å starte i området Nordseterveien mot Storåsen, og det dreier seg om tynningshugst med så skånsom utkjøring som mulig for terrenget. Fineid lovte at alle skulle bli varslet og gi mulighet for å påvirke hva som ønskes vekk og hva man ønsket skulle stå igjen. Men hugstfolket ville ha avgjørende myndighet.
Når det gjelder eietomter ville det bli en ordning med at disse måtte bestille.
Fineid opplyste at hugsten ikke ville gå med overskudd, men en netto kostnad. Han varslet derfor en økning i brukeravgift på Kr. 3-500 årlig i en 3-årsperiode. Når det gjaldt Brøttum, som var forhindret fra å være til stede, kunne ikke Fineid si noe om hva planer som forelå der.
Når det gjeldt depotplass der hytteeierne kunne legge kvist hadde Fineid ingen løsning å komme opp med. Vel-leder Alver opplyste i den forbindelse at en henvendelse var sendt kommunen for å presse frem en løsning.
Brøyting
Nestleder i SV, Erik Galaas, Engesveen, orienterte så om status i brøytesaken. Etter et prispåslag på 17% forrige sesong, var påslaget – som følger indeks for vintervedlikehold – i år 1,1%. Sesongen 2023/24 er den siste i nåværende avtaleperiode.
Galaas forklarte at vel-et ikke kan være juridisk part i en slik avtale, og grunneierne vil ikke. Dermed er det hele en sak mellom entreprenør og den enkelte eier av 1.200 hytter i Pihlske og 850 i Brøttum.
Han opplyste at Norges Hytteforbund ikke hadde innhentet priser for å sammenligne landets hytteområder da man fant forholdene for ulike, men han skulle selv sjekke enkelte områder direkte.
Inntrykket var at folk var godt fornøyd med jobben som ble gjort, men vanskelig å vite om prisingen var riktig. Engesveen lovte at vel-et skulle gjøre det man kunne for riktige priser, og blant annet be om å se detaljert regnskap på timebruk og kostnader.
Spørsmålet om å danne veilag ble tatt opp fra salen. Her forklarte Engesveen at styret anså det for omfattende, men at det selvfølgelig ikke var noe til hinder at hytteeierne i mindre områder kan gjøre et forsøk.
Vel-et har også et klart ønske om at brøytejobben skal ut på anbud, men er tvilende til at responsen blir stor ut fra de kravspesifikasjoner som må stilles.
Vel-medlem Jon Andersen var klar i sin tale: – Noe er rart med prisingen her på Sjusjøen.
Han viste til en prisstigning som siste 10-årsperiode hadde kommet helt skjevt ut – mer enn det dobbelte av hva indeks skulle tilsi. Andre plasser hadde han funnet priser fra rundt kr.2.000 og opp til snittpris på Beito som var Kr.4.100. På Gåsbu betalte man ifølge Andersen Kr.3.300,- for 20 brøytinger.
– En vanlig timepris på traktor med fres er Kr.1.150 -, her på Sjusjøen må timeprisen være hinsides, menet Andersen.
Både Andersen og Egil Høiem mente grunneier burde ta større ansvar for brøyteutgifter, men ifølge Engesveen var svaret her at de ikke hadde behov for vinterveier.
Ringsaker kommune tok kun ansvar for kommunal vei, og så det ikke som sin oppgave å komme frem med utrykningskjøretøyer, og for eksempel sikre tilgang til brannkummer i hytteområdene.
Engesveen var også inne på den nye appløsningen som Storåsen hadde innført. Denne åpner mulighet for differensiert betaling ut fra brøytehyppighet, noe man ville ta opp med entreprenør som en mulighet fremover.
Klima og skog
Avslutningsvis fikk vi artige foredrag av leder for Oppland skogselskap, Ola Gram Dæhlen og fortskandidat Erik Haugen.
– Om dere tror dere har kjøpt dere fjellhytte, så glem det. Dere må bare regne med mer og mer skog, sa Gram Dæhlen, og fortsatte:
– Sett i et klimaperspektiv er det trolig mer riktig å la skogen få vokse opp, enn å tynne ut slik det ble orientert om tidligere i dag.
Vi fikk så et gøyalt, men alvorlig foredrag om fotosyntese, skogens kretsløp og rolle i klimautviklingen. En skremmende rask utvikling i CO2-nivå og temperatur siden 1970, og at med dagens tempo vil ikke FNs klimamål være nådd før 2059 – og ikke 2030 som målet er.
Deretter vil det ta 150 år å få CO2-nivå ned slik at temperaturen igjen faller. For å få til det er det helt nødvendig at CO2-bindes og der spiller verdens skoger av avgjørende rolle.
Grovt sett betyr 1 grads temperaturstigning at tregrensen vil flytte seg 300 meter høyere.
Haugen tok for seg verneskogsforvaltning der forskriftene nå er under revisjon. Noe som er helt nødvendig med et villere, våtere og varmere klima. Forvaltningen må skje på en bærekraftig måte, og det må tas spesielle hensyn til myrområder og andre verdifulle områder.
Han forklarte videre hvilke andre lover og bestemmelser som må tas hensyn til også i Sjusjøen-området. Som naturmangfoldsloven, plan/bygningsloven, friluftsloven og vannressursloven. Sistnevnte regulerte for eksempel i stor grad hugst og nybrott langs bekker og vassdrag.
